HAUS OLDENBORG STOLL KONGSBERG
SØLVERK
Haus Oldenburg Stoll er en lite kjent stoll. Det er
muligens fordi den ikke har noen utgang ut i dagen. Vi bestemte oss derfor for å utforske denne stollen med en ekspedisjon dit. Planen var å klatre ned Gottes Hulfe in der Noth og så ta oss inn til Haus Oldenburg gruve. Kartet over er en kopi av et gruvekart fra 1700 tallet. Den gule merkingen er den ruten vi benyttet. Avstanden ned til stollen er ca. 100 meter. Avstanden fra Gottes Hulfe til Haus Oldenburg er ca. 400 meter. Med på turen var Svein Sandok, Helge Fykse, Øyvind Barth, Andreas Vatnedal med flere. Ned i gruven var det Svein Sandok og Helge Fykse som klatret. De andre var hjelpemanskaper oppe. |
Det gule viser veien ned til stollen.
Den metoden vi valgte var å bli heiset ned i sjakten
festet til en wire. Det ble derfor spent ut en horisontal wire over sjakten. I denne var det festet to taljer. Den ene av disse ble benyttet til wiren, mens den andre ble benyttet til en telefonkabel. Vi benyttet felttelefoner til sambandet. På bildet over tester Svein Sandok telefonsambandet sittende på kanten av sjakten til Gottes Hulfe in der Noth gruve. Dybden på denne er 600 meter. I enden av heiswiren var det en krok til å henge i. Den andre enden var festet til en bil som var parkert ca. 150 meter unna. I denne bilen var også feltkablen festet. |
Helge Fykse legger ut WD-1/TT feltkabl til
telefonene.
Dette bildet er tatt idet vi heises ned i
mørket. Vi heises ned idet bilen kjører mot sjakten. Vi hadde
full kontroll med heisingen via felttelefonene.
Det var ekstremt trangt en del steder nedover i
fjellet. Det var derfor viktig med bra samband.
Telefonen som hang i wiren var en amerikansk felttelefon fra
andre verdenskrig.Denne var
såpass solid laget at den tålte de påkjenninger som kom
nedover i fjellet. Enkelte plasser var
det fosser med vann som rant over oss.
Svein Sandokk henger i en liten foss.
Vi er her kommet ned i
Haus Oldenburg stoll. Gottes Hulfe in der Noth gruve er
stor, så det var ikke |
Allerede før vi kom frem til Haus Oldenburg gruve begynte vi å finne granater og bomber.
Granat
Kanongranat
Dette bildet er fra Haus Oldenburg gruve. Stollen er
helt fylt opp av radioutstyr, bomber, granater og annet utstyr. Det meste er tysk utstyr fra krigen. På bjelken kan man se en tysk hjelm. En del av utstyret stammer også fra Kongsberg Våpenfabrikk og forsvaret. Dette er utstyr man ville kvitte seg med, og derfor tømte ned i Haus Oldenburg gruve. Man trodde det da ble borte for godt. Helt øverst ble sjakten til Haus Oldenburg gruve støpt igjen med sement for noen år siden. |
Sjakten til Haus Oldenburg gruve.
Etter at vi hadde utforsket Haus Oldenburg gruve
begynte vi på veien tilbake. Det var spennende å se hvordann heisemetoden vår fungerte oppover. Da vi kom til Gottes Hulfe in der Noth og fant wiren og felttelefonen koblet vi oss til kroken og ringte til Barth og ba om å bli heist opp. Det var imidlertid lite som skjedde.Vi spurte Barth om han ikke snart skulle kjøre. Det hadde han allerede gjort lenge svarte han. Det viste seg da at belastningen på wiren var så stor at den hadde strukket seg over to meter. Wiren gikk ikke rett ned i sjakten, men gikk flere steder over stein og treverk. For at wiren ikke skulle skjære seg inn i det råtne treverket måtte vi enkelte steder spikre på skiftnøkler og annet utstyr som wiren gled på. Vi hadde også laget en stålstang med variabel lengde som vi kunne skru fast mellom fjellsidene. På denne var det festet løpehjul som wiren og telefonkablen gikk i. De nedre 10 meterne av sjakten var vi nødt til å heise opp en person av gangen. På grunn av den store belastningen på telefonkablen strakk også den seg ca. 2 meter. Telefonkablens bruddstyrke er nesten 100 kg., noe vi fikk god bruk for. Efter ca. 3.5 timer kom vi opp av sjakten. |
.
Her er vi oppe igjen.
Vi finner lite info om denne stollen i
literaturen, og vi er derfor interessert i mer opplysninger om
den.
Så venligst send en mail, så kan vi legge det ut her.